Nyttårsaften 1991

Monday, June 13th, 2005 at 10:29 pm

Jeg var 6 år gammel og familien min skulle til tante Åse, onkel Tom og hans eldste sønn. Kvelden begynte harmonisk med kalkun og fine klær. Klokken nærmet seg tolv, så vi gikk ut på lekeplassen for å skyte opp raketter. Søsteren min, Tommy og jeg gikk til en sånn karusell-leke, mens vi ventet på at foreldrene gjorde ting klart. Da jeg gikk av husken var jeg svimmel og det var mørkt. Linn og Tommy hadde løpt allerede. De ropte på meg, det var ekko, fyverkeriet bråkte, jeg gikk feil retning. Mot byen, jeg gikk langt, det var kaldt, jeg var skremt, det bråkte, jeg skvatt, ropte på mamma, men hun var borte. To fylliker stoppet meg ved bussholdeplassen. Spurte hvor mammaen min var. Jeg visste ikke, svarte jeg. De lurte på om de skulle ringe purken. Jeg var redd. Jeg løp. Jeg endte i en mørk bakgate, satt meg under en gatelykt og gråt. Plutselig kom det en mann ut for å hente avisen. Klokken var 03.00. Han lurte på hva jeg het, og hvor foreldrene mine var. Jeg fortalte navnet mitt. Han smilte. Sa han kjente pappaen min. Han gikk inn for å ringe. Jeg satt inne og ventet. Etter 20 minutter kom mamma og tante åse. Vi dro hjem. Jeg sov inntil mamma den natten. Det tok et halvt år før jeg klarte gå noe sted uten å holde mamma i hånden. Jeg har aldri vært så redd. Alene i verden. Godt at alt gikk bra fordet.